Slik skriver du en tilgjengelighetserklæring (med mal)

En kunde som bruker skjermforstørrelse, får ikke bookingkalenderen din til å virke. Hvor går kunden videre? På et nettsted med en god tilgjengelighetserklæring er svaret ett klikk unna: en side som innrømmer at kalenderen har et kjent problem, tilbyr bestilling på telefon i stedet og sier hvem man kan sende e-post til. Den siden er ofte det første en tilsynsmyndighet leser også. I Norge er det Uutilsynet i Digdir som fører tilsyn med universell utforming av IKT, også hos private virksomheter, og tilsynet kan gi pålegg og ilegge tvangsmulkt (forskrift om universell utforming av IKT-løsninger (åpnes i en ny fane)).

Hva er en tilgjengelighetserklæring?

En tilgjengelighetserklæring er en offentlig side som forklarer hvor tilgjengelig et nettsted eller en app er, hvilken standard den er målt mot, hva som ennå ikke er tilgjengelig og hvorfor, og hvordan folk kan melde fra om problemer eller be om innhold i et annet format. W3C anbefaler at hver erklæring minst inneholder en forpliktelse, standarden som er brukt, og kontaktinformasjon.

W3Cs veiledning om å utarbeide en tilgjengelighetserklæring (åpnes i en ny fane) sier at en erklæring minst bør inneholde:

• «En forpliktelse til tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser»
• «Tilgjengelighetsstandarden som er brukt, for eksempel WCAG 2.2»
• «Kontaktinformasjon i tilfelle brukerne støter på problemer»

Veiledningen foreslår også å liste opp kjente begrensninger, tiltakene du gjør, hvilke nettlesere som støttes, miljøene du har testet i, og lovene som gjelder for deg. En erklæring er ikke et sertifikat, og ingen godkjenner den. Verdien ligger i ærligheten: leserne ser hva de kan forvente, og hva de kan gjøre når noe ikke virker.

Er tilgjengelighetserklæring et lovkrav?

Det kommer an på hvem du er. Offentlige organer i EU må publisere en etter webdirektivet og bruke Kommisjonens modell, og offentlige organer i Storbritannia har en lignende plikt. Virksomheter som omfattes av EUs tilgjengelighetsdirektiv, må publisere informasjon om hvordan tjenestene oppfyller kravene. For de fleste andre private nettsteder er en erklæring frivillig.

Nasjonale lover bestemmer detaljene. I Tyskland omfatter informasjonsplikten etter BFSG også å oppgi hvilken markedstilsynsmyndighet som har ansvaret (BFSG, Anlage 3 (åpnes i en ny fane)). I Italia sier AgID at store private selskaper hvis tjenester nå faller inn under den italienske EAA-loven, ikke lenger leverer tilgjengelighetserklæringen de tidligere sendte inn etter lov 4/2004, mens offentlig forvaltning fortsatt gjør det (AgID FAQ (åpnes i en ny fane)).

Selv når ingenting krever det, gir en erklæring kunder med funksjonsnedsettelser en måte å nå deg på før de gir opp. Lenk til den fra hver side, som regel i bunnteksten.

Hva må en tilgjengelighetserklæring i offentlig sektor inneholde?

EUs modellerklæring i gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1523 har seks obligatoriske deler: en forpliktelse og virkeområde, samsvarsstatusen, innholdet som ikke er tilgjengelig, hvordan erklæringen ble utarbeidet, tilbakemelding og kontaktinformasjon, og håndhevingsprosedyren. Erklæringen må selv være tilgjengelig, og beslutningen sier at den bør gjennomgås jevnlig, minst én gang i året.

1. Innledende erklæring: en forpliktelse til tilgjengelighet etter nasjonal lov, og hvilke nettsteder eller apper som omfattes.
2. Samsvarsstatus: fullt ut, delvis eller ikke i samsvar, med avvikene listet opp.
3. Innhold som ikke er tilgjengelig: innhold som ikke oppfyller kravene, innhold der det påberopes uforholdsmessig stor byrde, og innhold utenfor lovens virkeområde, med tilgjengelige alternativer der de finnes.
4. Utarbeidelse av erklæringen: datoen, metoden (egenvurdering eller vurdering fra en tredjepart) og eventuelt datoen for siste gjennomgang.
5. Tilbakemelding og kontaktinformasjon: hvordan man melder fra om et problem eller ber om utilgjengelig innhold, og hvem som har ansvaret.
6. Håndhevingsprosedyre: hva man gjør hvis svaret ikke er tilfredsstillende, med kontaktopplysninger til tilsynsorganet.

Valgfrie tillegg er blant annet en plan for å rette problemer, en lenke til en evalueringsrapport og telefonstøtte for dem som bruker hjelpemiddelteknologi. Selv for et privat selskap er denne strukturen et godt skjelett, fordi leserne vet hvor de skal se.

Hva krever EUs tilgjengelighetsdirektiv at virksomheter publiserer?

Virksomheter som omfattes av EAA, må publisere informasjon om hvordan tjenesten oppfyller tilgjengelighetskravene, «i de alminnelige vilkårene eller et tilsvarende dokument» (vedlegg V). Informasjonen må finnes skriftlig og muntlig, være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser og være offentlig så lenge tjenesten er i drift (artikkel 13 nr. 2).

Vedlegg V lister opp hva den skal inneholde, der det er relevant:

• en generell beskrivelse av tjenesten i tilgjengelige formater;
• de beskrivelsene og forklaringene som trengs for å forstå hvordan tjenesten virker;
• en beskrivelse av hvordan tjenesten oppfyller de relevante tilgjengelighetskravene i vedlegg I.

Direktivet kaller ikke dette en tilgjengelighetserklæring og foreskriver ingen modell. I praksis publiserer mange virksomheter én side om tilgjengelighet som dekker begge deler, og lenker til den fra vilkårene. Påberoper du deg unntaket for uforholdsmessig stor byrde, si det der; artikkel 14 forventer også en dokumentert vurdering som fornyes minst hvert femte år. Forklaringen vår av EUs tilgjengelighetsdirektiv går gjennom hvem som omfattes.

Hva bør enhver tilgjengelighetserklæring inneholde?

Uansett hva loven krever av deg, svarer en nyttig erklæring på fem spørsmål leserne har: hvilken standard du siktet mot, hvor nær målet du er, hva som ennå ikke virker, hva de kan gjøre i stedet, og hvordan de når deg. Legg til dato og testmetode, slik at leserne kan vurdere hvor oppdatert og pålitelig erklæringen er.

• Vær konkret om problemene. «Noe innhold er kanskje ikke tilgjengelig» sier leseren ingenting. «Størrelsesguiden på produktsidene er et bilde uten tekstalternativ; send oss en e-post, så sender vi målene» hjelper.
• Tilby alternativer, for eksempel bestilling på telefon eller en tekstversjon av PDF-menyen.
• Oppgi en kontaktvei som virker, helst en e-postadresse og et telefonnummer, med en svartid du klarer å holde.
• Oppgi standarden og versjonen, for eksempel WCAG 2.2 nivå AA. «WCAG-kompatibel» alene betyr ikke mye; guiden vår om hva som er nytt i WCAG 2.2 forklarer nivåene.
• Si hvordan og når du testet: en egenvurdering med automatiske verktøy og manuelle sjekker, eller en ekstern revisjon.
• Skriv klart og enkelt. Leseren kan være sliten, irritert eller lytte via skjermleser.

Hvordan velger du «fullt ut», «delvis» eller «ikke i samsvar»?

Velg «fullt ut i samsvar» bare hvis alle kravene i standarden er oppfylt uten unntak, «delvis i samsvar» hvis de fleste er oppfylt med noen unntak, og «ikke i samsvar» hvis de fleste ikke er oppfylt. Det er definisjonene i EUs modell. For de fleste nettsteder som er ærlig testet, er «delvis i samsvar» det riktige svaret.

Beslutningen sier også at påstander om samsvar må bygge på en faktisk vurdering, som en egenvurdering eller en vurdering fra en tredjepart, og at erklæringen skal oppgi metoden. En automatisk skanning alene er ikke det: verktøy fanger bare en del av problemene (guiden vår om hvordan du tester tilgjengeligheten på nettstedet forklarer hvorfor). Og nettsteder endrer seg. Et nytt tema eller et chatteverktøy fra en tredjepart kan ødelegge noe som besto forrige måned.

Å installere en tilgjengelighetswidget endrer heller ikke statusen. EU-kommisjonen sier at overlay-løsninger og andre verktøy som ikke får selve nettstedet til å oppfylle standarden, «ikke er en egnet løsning» (Kommisjonen, Web Accessibility (åpnes i en ny fane)).

Mal: en tilgjengelighetserklæring du kan tilpasse

Malen følger strukturen i EUs modell og legger til tjenesteinformasjonen EAA ber om. Gjør testingen først, bytt deretter ut alt i hakeparenteser og slett det som ikke er relevant. Offentlige organer bør bruke den nasjonale versjonen av modellen.

Tilgjengelighetserklæring for [navn på nettsted eller app]

Vår forpliktelse. [Navn på virksomheten] vil at alle skal kunne bruke [nettadresse], også de som bruker hjelpemiddelteknologi som skjermleser, skjermforstørrelse eller talestyring. Denne erklæringen gjelder [nettstedet / iOS- og Android-appene].

Om tjenesten vår. [Beskriv tjenesten med én eller to enkle setninger, for eksempel: «Vi selger sykler på nett og leverer til kunder i Norge, Sverige og Danmark.» Forklar deretter hvordan søk, bestilling, betaling og kontakt med kundeservice fungerer for dem som bruker hjelpemiddelteknologi, og hvilken standard nettstedet følger.]

Samsvarsstatus. Dette nettstedet er [fullt ut / delvis / ikke] i samsvar med [WCAG 2.2 nivå AA / EN 301 549 v3.2.1][, på grunn av problemene som er listet opp nedenfor].

Hva som ennå ikke er tilgjengelig. [List opp hvert problem, hvor det er, og hva folk kan gjøre i stedet. For eksempel: «Kartet i butikksøket kan ikke brukes med tastatur. De samme adressene og åpningstidene står på siden Butikker.» «Noen produktvideoer publisert før juni 2025 mangler teksting. Vi legger den til innen [måned og år].»]

[Uforholdsmessig stor byrde.] [Bare hvis du har gjennomført og dokumentert vurderingen: hva du ikke har rettet, hvorfor, og hvilket alternativ du tilbyr.]

Slik testet vi. Denne erklæringen ble utarbeidet [dato], basert på [en egenvurdering med automatiske verktøy og manuelle sjekker med tastatur og skjermleser / en revisjon utført av [selskap] i [måned og år]] av [sidene og kundereisene som ble testet]. Den ble sist gjennomgått [dato].

Tilbakemelding og kontakt. Finner du et problem eller trenger du informasjon i et annet format, kontakt [navn eller team] på [e-postadresse] eller [telefonnummer]. Vi tar sikte på å svare innen [5] virkedager.

Håndheving. Er du ikke fornøyd med svaret vårt, kan du kontakte [tilsynsmyndigheten, for eksempel Uutilsynet i Norge, med lenke til siden for klager].

Hvor ofte bør du oppdatere tilgjengelighetserklæringen?

Gå gjennom den minst én gang i året, og oppdater den hver gang du gjør en betydelig endring på nettstedet, fullfører en revisjon eller retter et problem den lister opp. EUs modell inneholder datoen erklæringen ble utarbeidet og datoen for siste gjennomgang, så en utdatert erklæring er synlig for alle som leser den.

• et redesign, et nytt tema eller en ny kasse- eller betalingsleverandør;
• et nytt tredjepartsverktøy som et chattevindu, en strøm av kundeomtaler eller et cookie-banner;
• resultatene av en ny revisjon, eller rettelser som gjør en oppført nødløsning unødvendig;
• nye kontaktopplysninger eller svartider;
• en endring i referansestandarden: EN 301 549 v4.1.1, publisert i september 2026, går over til WCAG 2.2 når den er kunngjort i EU-tidende (AccessibleEU (åpnes i en ny fane)).

Kan en erklæringsgenerator skrive den for deg?

En generator kan strukturere erklæringen og publisere den, men den kan ikke avgjøre samsvarsstatusen eller finne problemene dine. Det kan bare testing avdekke. W3C tilbyr en gratis generator for tilgjengelighetserklæringer (åpnes i en ny fane), og noen verktøy, også vårt, publiserer resultatet for deg. Uansett er innholdet aldri bedre enn vurderingen bak det.

Med Pro- og Business-planene i SiteAccessible bygger et veiledet skjema en erklæring i strukturen fra EUs modell og publiserer den på en side som widgeten lenker til (slik fungerer det). Skjemaet gjengir bare det du oppgir. Det tester ikke nettstedet ditt, velger ikke statusen din og får ikke nettstedet til å oppfylle kravene, så begynn med sjekklisten for tilgjengelige nettsteder.