Hvordan bruker personer med funksjonsnedsettelser nettet?

Tre personer prøver å bestille bord på samme restaurantnettsted. Amira er blind og lytter til siden med VoiceOver på iPhonen. Tom har revmatoid artritt og bruker tastaturet, fordi det gjør vondt å bruke mus. Margit er 78 og zoomer til 200 % for å lese menyen. Hvis menyen er et bilde av en trykt side og datovelgeren bare reagerer på mus, gir alle tre opp og bestiller et annet sted.

Denne guiden forklarer hvordan personer med funksjonsnedsettelser faktisk bruker nettet, med ferske tall. Et ord om ordvalg: vi skriver «personer med funksjonsnedsettelser», slik EU-institusjonene gjør, mens mange, særlig i Storbritannia, foretrekker «disabled people», på norsk gjerne «funksjonshemmede». Når du skriver om en bestemt person, bør du bruke ordene vedkommende selv bruker.

Hvor mange har en funksjonsnedsettelse?

Omtrent 1,3 milliarder mennesker, 16 % av verdens befolkning eller 1 av 6, har en betydelig funksjonsnedsettelse, ifølge Verdens helseorganisasjon (åpnes i en ny fane) (faktaark, mars 2023). I EU oppga 23,9 % av befolkningen fra 16 år og oppover en langvarig begrensning i daglige aktiviteter i 2024, omtrent én av fire voksne, ifølge Eurostat (åpnes i en ny fane).

Tallene for de enkelte landene går fra 12,7 % i Bulgaria til 41,2 % i Latvia, og tallene bygger på egenrapportering, så sammenlign land med forsiktighet. Alderskurven betyr mer. Andelen er ti ganger høyere (åpnes i en ny fane) blant dem som er 85 år eller eldre (72,3 %), enn blant 16–24-åringer (7,1 %), og 22,0 % av befolkningen i EU (åpnes i en ny fane) er 65 år eller eldre. Mange av dem ville ikke beskrevet seg selv som funksjonshemmede.

Hva er hjelpemiddelteknologi?

Hjelpemiddelteknologi er all programvare eller maskinvare som lar en person bruke en datamaskin, en mobil eller et nettsted på en måte som passer kropp og hode. Skjermlesere, forstørrelsesprogrammer, talegjenkjenning, brytere og leselister er de best kjente eksemplene. Mange bruker også enklere justeringer, som større tekst, en langsommere peker eller teksting som er slått på som standard.

W3C kaller de enklere justeringene «adaptive strategier», som oversikten over verktøy og teknikker (åpnes i en ny fane) beskriver som «teknikker som personer med funksjonsnedsettelser bruker for å forbedre samspillet med nettet». De fleste kombinerer begge deler.

Mye av dette er innebygd: VoiceOver og Voice Control på Apple-enheter, TalkBack og Voice Access på Android, Skjermleser (Narrator) og Forstørrelsesglass på Windows. Mange Windows-brukere legger til JAWS, som koster penger, eller NVDA, som er gratis.

Hvordan bruker blinde nettsteder?

De fleste blinde bruker en skjermleser, programvare som gjør siden om til tale eller punktskrift, og beveger seg gjennom den med tastaturkommandoer eller berøringsbevegelser i stedet for mus. De lytter sjelden fra topp til bunn. I WebAIMs undersøkelse fra 2024 sa 71,6 % av skjermleserbrukerne at de først navigerer på en lang side via overskriftene.

WebAIMs Screen Reader User Survey #10 (åpnes i en ny fane) samlet 1 539 svar i desember 2023 og januar 2024. Det er et selvrekruttert utvalg, ikke en totaltelling. Noen funn:

• På datamaskin bruker 40,5 % hovedsakelig JAWS, 37,7 % NVDA og 9,7 % VoiceOver.
• 91,3 % bruker skjermleser på mobil eller nettbrett, og 70,6 % bruker hovedsakelig Apple-enheter.
• 38 % bruker punktskrift via en leselist som hever små pinner for å danne tegn.

Se for deg en skjermleserbruker på en produktside. Brukeren henter opp en liste over overskrifter og hopper til «Anmeldelser». Oppsettet ditt opplever brukeren aldri, bare strukturen under det: er overskriftene dine bare fete avsnitt, er listen tom, og tre knapper som heter «Legg i handlekurven», høres helt like ut.

• Overskrifter som er ekte overskriftselementer, i en fornuftig rekkefølge.
• Alternativ tekst som sier det som betyr noe: «Marineblå ullkåpe, knelang, sett forfra», ikke «IMG_4471.jpg». Dekorative bilder får tom alternativ tekst, slik at de hoppes over.
• Etiketter på alle skjemafelt, og feilmeldinger som leses opp, ikke bare vises i rødt.
• Lenke- og knappetekst som gir mening alene: «Les angrerettsvilkårene våre», ikke «Klikk her».

Hvordan bruker svaksynte nettsteder?

Svaksynte gjør som regel ting større eller tydeligere i stedet for å gå over til lyd. De zoomer i nettleseren, bruker forstørrelsesprogram, forstørrer systemteksten, slår på høy kontrast eller mørk modus, eller legger til avstand. Det er en stor gruppe: WHO anslår at minst 2,2 milliarder mennesker har nedsatt syn på nært hold eller avstand.

Med kraftig forstørrelse ser brukeren bare en liten del av skjermen om gangen. En «Handlekurven er oppdatert»-melding i et hjørne øverst er lett å overse, og det samme er en feiloppsummering som står langt fra feltet med feil.

Retningslinjene for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.2 (åpnes i en ny fane) dekker dette med tre suksesskriterier på nivå AA: tekst må kunne forstørres til 200 % uten at innhold går tapt (1.4.4), innholdet må tilpasse seg en bredde på 320 CSS-piksler slik at ingen må rulle i to retninger (1.4.10), og sidene må tåle ekstra linje-, bokstav- og ordavstand (1.4.12). Om kontrast, se guiden vår om fargekontrast. Og den fotograferte menyen: bygges den om til en nettside med overskrifter, fungerer den for både Margit og Amira.

Hvordan bruker døve og hørselshemmede nettet?

Døve og hørselshemmede bruker nettet som alle andre helt til lyd bærer informasjon. Da trenger de teksting på video, transkripsjoner for lyd og en måte å kontakte deg på som ikke er en telefonsamtale. WHO anslår at 430 millioner mennesker, over 5 % av verdens befolkning, trenger rehabilitering for funksjonshemmende hørselstap.

For mange døve, særlig dem som regner seg som del av døvekulturen, kommer et nasjonalt tegnspråk først og skriftspråket som nummer to. Klart skriftspråk hjelper dem slik det hjelper alle som leser på et andrespråk.

• Legg teksting på alle forhåndsinnspilte videoer med tale (WCAG 1.2.2, nivå A). Sjekk automatisk teksting: den kan rote til navn, produktbegreper og tall.
• Tilby andre kontaktveier enn telefon. «Ring oss for å si opp» stenger noen kunder helt ute.
• Ikke start lyd automatisk. Lyd som spiller i mer enn 3 sekunder, trenger en kontroll for pause eller stopp (WCAG 1.4.2), og skjermleserbrukere trenger den også.

Hvordan navigerer personer med motoriske funksjonsnedsettelser på nettsteder?

Personer med motoriske funksjonsnedsettelser bruker ofte ikke mus i det hele tatt. De bruker tastatur, bryter, talestyring, øyestyring, hodepeker eller styrekule, noen ganger samtidig som de sliter med skjelving, smerter eller utmattelse. Alt dette forutsetter at nettstedet virker uten presis peking: at alle kontroller kan nås med tastatur, at fokus alltid er synlig, og at målene er store nok å treffe.

WCAG begynner med tastaturet: alt må virke uten mus (2.1.1, nivå A). Dette er det som typisk står i veien:

• Usynlig fokus. Fjerner du fokusrammen av estetiske grunner, mister tastaturbrukeren oversikten (WCAG 2.4.7).
• Lange omveier. En bryterbruker går gjennom kontrollene én om gangen. En stor meny med 60 lenker og ingen «Hopp til hovedinnholdet»-lenke kan bety 60 trykk før man når produktet.
• Etiketter som ikke stemmer. En talestyringsbruker sier «klikk Bestill nå», men knappen heter «Send skjema» i koden, så ingenting skjer (WCAG 2.5.3, Ledetekst i navn).
• Bitte små mål og glidebrytere som bare kan dras. WCAG 2.2 setter en minste målstørrelse på 24 × 24 CSS-piksler (2.5.8) og krever et klikkalternativ til drabevegelser (2.5.7). WCAG 2.2-guiden vår forklarer begge.

Hvordan bruker personer med kognitive vansker, dysleksi eller ADHD nettet?

Personer med kognitive vansker og lærevansker, blant annet dysleksi, ADHD, hukommelsestap og hjerneskade, bruker en blanding av verktøy og strategier: opplesing, stavekontroll, leselinjaler, passordbehandlere, lesemodus og ekstra tid. Det som hjelper mest, ligger på din side av skjermen: klart språk, forutsigbare oppsett og prosesser som ikke straffer feil.

W3Cs veiledning om kognitive vansker og lærevansker (åpnes i en ny fane) har blant annet målene «Hjelp brukerne å holde fokus» og «Sørg for at prosesser ikke er avhengige av hukommelsen».

En innlogging som ber om tredje og femte tegn i et huskeord, er akkurat den typen hukommelsestest det andre målet advarer mot. En karusell som skifter hvert par sekunder, motarbeider det første. Hva som hjelper, også forskningen på dysleksiskrifter, ser vi på i Design for dysleksi, ADHD og kognitive vansker.

Hvilke innebygde innstillinger bruker folk, og hvor passer et panel på siden inn?

De fleste justerer sine egne enheter lenge før de rører noe på siden din: zoom i nettleseren, større systemtekst, mørk modus, redusert bevegelse, høy kontrast, teksting, lesemodus og mobilens egen skjermleser. Nettstedets jobb er å respektere disse innstillingene. Et tilgjengelighetspanel på siden er ett valg til, ikke en erstatning.

• Zoom og tekststørrelse: bruk relative enheter og blokker aldri knipe-zoom på mobil.
• Redusert bevegelse: nettsteder kan lese denne preferansen (mediespørringen prefers-reduced-motion), så respekter den for parallakse, karuseller og store overganger.
• Høy kontrast og tvungne farger, som kontrasttemaene i Windows: sjekk at ikoner og fokusrammer fortsatt er synlige.
• Lesemodus fungerer best med ekte overskrifter og avsnitt.

Et panel på siden, som det SiteAccessible legger til, gir besøkende knapper for kontrast, tekststørrelse, avstand, leselinjal, opplesing og stopp av animasjoner uten å lete i enhetens innstillinger. Det hjelper noen, for eksempel den som sitter på en jobbmaskin med låste innstillinger, eller den som har migrene og vil ha en roligere side i en time.

Det hjelper ikke en skjermleserbruker med å finne en knapp uten etikett, og det får ikke et nettsted til å oppfylle WCAG. Derfor har panelet vårt bevisst ingen profil for blinde besøkende: et visuelt panel kan ikke erstatte skjermleseren noen allerede kan. Fungerer ikke siden med folks egne verktøy, er det siden som må rettes.

Hva ødelegger opplevelsen oftest?

De samme grunnleggende barrierene dukker opp igjen og igjen. I WebAIM Million 2026 (åpnes i en ny fane) hadde 95,9 % av forsidene til de én million største nettstedene påviselige WCAG-feil, i snitt 56,1 feil per side. Øverst på listen lå tekst med lav kontrast, manglende alternativ tekst og skjemafelt uten etiketter. Skjermleserbrukere rangerer CAPTCHA som det mest problematiske på nettet.

Skanninger overser mye. Skjermleserbrukernes egne fem største problemer:

1. CAPTCHA
2. Menyer, faner og dialoger som ikke oppfører seg som forventet
3. Lenker eller knapper som ikke gir mening
4. Skjermbilder eller deler av dem som endrer seg uventet
5. Manglende tastaturtilgjengelighet

Ingen av disse krever spesiell teknologi for å rettes. For å finne dem kan du prøve ditt eget nettsted: bestill noe bare med tastaturet, zoom til 400 % og les gjennom kassen, og lytt så til overskriftene dine med VoiceOver eller NVDA. Guiden vår om å teste tilgjengeligheten på nettstedet går gjennom disse sjekkene. De erstatter ikke testing med folk som bruker disse verktøyene hver dag, men de viser deg hvor du skal begynne.